Kjerag-platået er den andre store attraksjonen i Lysefjorden ved siden av Prekestolen, og selv om det ikke er fullt så folksomt som ut til sistnevnte, som er en av Norges aller mest besøkte turistattraksjoner, så går man ikke akkurat i ensomhet ut til Kjerag heller. Det er 4,9 km å gå fra Øygardstølen og ut til platået, og høydeforskjellen fra start til mål er 380 meter. Det går imidlertid litt opp og ned, med 3 oppstigninger og 2 nedstigninger, så til sammen målte vi ca. 550 meter oppover og 200 meter nedover på GPS'en (med barometrisk høydemåler) på veien ut.

Ettersom vi hadde kjørt helt fra Hovden i Setesdalen, over den smale Suleskarvegen (som er vel verdt en tur den og!), startet vi ikke ut fra Øygardstølen før litt utpå dagen, men det var nok av folk likevel, både på vei ut og inn. Og det til tross for dårlige værutsikter.

På Øygardstølen er det en stor parkeringsplass, hvor man blir avkrevd en liten avgift. Vaktene som dirigerte og tok i mot betalingen jobbet så vidt vi forstod som frivillige, og når avgiften visstnok i sin helhet går til vedlikehold og utbedringer av stien mot Kjerag, så syntes vi det var helt greit å betale for parkeringen. (Man ser forøvrig resultatet flere steder, hvor innhyrte sherpaer har gjort store forbedringer på stien.)

Fra parkeringsplassen starter den første oppstigningen ganske umiddelbart, på svaberg og forholdsvis bratt. Det er boret ned stålstolper med kjetting mellom i disse bratte partiene, og seinere på dagen, da det gikk over til kontinuerlig regn og svabergene etterhvert ble svært glatte, var disse kjettingene til uvurderlig hjelp.

Ikke før har man har gjort unna den første oppstigningen, så bærer det nedover igjen til en grønn liten dal. Her har sherpaene vært i aksjon, og lagt stein som en trapp nedover, og videre over den myrlendte dalbunnen. Etter å ha krysset dalen bærer det oppover igjen langs stigning nr. 2, til en litt mindre nedstigning hvor det er elvekryssing over klopp i bunnen, før den tredje og siste oppstigningen mot Kjerag. Denne går for en stor del oppover langs en egg, som også er preget av bratte og glatte (når de er våte) svaberg, men hvor man har de nevnte kjettingene til hjelp. Det er hverken luftig eller utsatt oppover langs eggen, men altså såpass dårlig fotfeste på våte svaberg at man rett og slett ville ha slitt for å komme opp uten å ha noe å dra seg opp med.

Etter hvert flater det ut, og resten av veien er det stort sett flatt eller svakt nedover. Da vi kom frem til varden ute på platået var det fortsatt regn, med skyer ned til bakken som drev forbi. Vi så ikke noe poeng i å surre rundt ute på platået i tåka, så vi gikk rett ned til Kjeragbolten, som ligger nedenfor platået på sørvestsiden. Da vi kom dit var det såpass tett at vi bare så vidt skimtet en uklar stein som hang mellom fjellsidene. Men så, litt etter å ha tatt oss ned på det lille platået ved siden bolten, lettet det, og vi fikk endelig se de majestetiske omgivelsene!

Det ser ut til å være nesten obligatorisk å bli fotografert ute på bolten, så det er stadig folk utpå der. Fruen ønsket imidlertid ikke å se sin mann der ute, og det var i grunnen like greit. For selv om det er en enkel sak å ta seg utpå, og det er forholdsvis god plass, så er det jo særdeles eksponert, med 1.000 meter rett ned på begge sider, og undertegnede er ikke særlig glad i å bevege seg usikret på slike steder…

Vi skulle gjerne ha vært ute på kanten av selve platået, hvor utsikten skal være fantastisk, men før vi forlot bolten kom regnet og tåka igjen, så vi droppet det og satte nesa tilbake mot Øygardstølen, samme veien som vi kom. Om kjettingene var til god hjelp i oppoverbakkene på veien ut, var de enda bedre å ha på vei ned! Men regnet tok omsider slutt i hvert fall.

På Øygardstølen henger Kjerag Cafe & Restaurant (også kalt Ørneredet) nærmest ute på kanten av fjellet, med en fantastisk utsikt. Vi var skrubbsultne etter turen, og hadde planlagt å få oss noe middag her. Men nei, selv om klokka ennå ikke var 1900, så hadde de ikke noe varm mat å tilby – knapt noe mat i det hele tatt! Så dette stedet kan vi slett ikke anbefale. Det er dessuten en turistfelle hvor det myldrer av folk, så det er vel ikke sikkert det hadde vært så trivelig å spise der uansett.

Vi satte oss derfor i bilen, og satte kursen ned mot Lysebotn. Det viste seg å være et svært godt valg. For det første er det en spektakulær tur gjennom de 27 svingene nedover fjellsiden (pluss en 180-graders vendetunnel), og for det andre fikk vi oss en utmerket middag på Lysefjorden Turisthytte, som drives av Den Norske Turistforening, og hvor det er en mye mer avslappet atmosfære enn oppe på Øygardstølen. I tillegg er det jo også et flott syn å stå nede i strandkanten her og se utover Lysefjorden, med Kjeragmassivet ruvende over!

Selv om Kjerag kanskje kan kategoriseres som en turistfelle, så er det et såpass flott og spektakulært stykke Norge at vi må anbefale turen. Det er også flere T-merkede stier i fjellene rundt Lysefjorden, så Kjerag kan gjerne inkluderes i lengre fotturer.