Nå er ikke vi kjent på den østlige delen av Kreta, men i vest har sørkysten et mye mer variert og interessant landskap enn på nordsiden synes vi, med spredte små tettsteder, mange uten veiforbindelse. Om man ikke legger ferieturen til denne siden, bør man i hvert fall prøve å få tatt seg en tur over til sørsiden av øya med leiebil eller buss. Og om man ikke legger ut på fottur, så kan man kjøre til Paleochora eller Chora Sfakion, og ta en dagstur med ferge til et av de mange små idylliske stedene den stopper innom. Strendene består for det meste av små rullestein, men det går fint an å bade likevel, og sjøen er generelt roligere enn på nordsiden.

E4 er en del av det europeiske sti-nettverket European long distance paths. Blant disse stiene finner vi også én som går innom Norge, E1, som starter på Nordkapp og ender i Palermo på Sicilia(!). E4 går fra Tarifa sørvest i Spania, gjennom Europa, innom Kreta og ender øst på Kypros. Vår tur utgjorde med andre ord bare en bitteliten brøkdel av E4! Vi hadde forøvrig en hel uke på oss på 4 etapper, ettersom det rimeligste alternativet vi fant for å komme oss til øya på var med charterfly fra Apollo, som bare gikk én gang i uka. Vi hadde bestilt rom på de små stedene vi skulle stoppe mellom etappene, og bar derfor ikke med oss overnattingsutstyr (heller ikke tillatt å telte utenom godkjente campingplasser i Hellas faktisk), men kun en sekk med klær, litt turutstyr, vann og litt mat for dagen. Med den lange tiden til rådighet hadde vi også lagt inn en hvile- / sightseeing-dag på hvert sted. Så dette var mer ferietur enn noen "ekspedisjon", selv om et par av etappene var litt seige p.g.a. det kuperte terrenget, som resulterte i noen høydemetre.

Etappe 1 Paleochora-Sougia, 3,1 km / 523 høydemeter
Første overnatting var allerede i Chania by, da flyet hadde ankomst litt for seint på dagen til å starte turen samme dag. Neste morgen tok vi rett og slett taxi til Paleochora, ved sørvest-enden av Kreta, og startet fotturen mot Sougia. Det går vel an å komme seg dit med buss også, men det tar nok atskillig lenger tid, og prisen for taxi delt på 3 personer var ikke så ille. Starter man inne i byen i Paleochora blir det ca en km lenger å gå, da taxien slapp oss av litt forbi. På denne etappen er man nedom Lissos, en liten plass fra oldtiden hvor det finnes noen virkelig gamle ruiner.

Etappe 2 Sougia - Agia Roumeli, 20,6 km / 1.367 høydemeter
Etter hviledag og litt sightseeing oppe på høydedragene ovenfor Sougia, startet vi tidlig på morgenen på turens lengste og hardeste etappe, til Agia Roumeli. To lange spise- og badepauser på fine strender, før den siste og drøyeste stigningen opp på høydedraget som må forseres før man kommer ned igjen til målet. Denne siste delen ble ganske slitsom - varmt, lite vind, og selv om vi bar med oss mye vann, ble det såpass snaut at det måtte deles litt på etterhvert. Det siste stykket ned til Agia Roumeli går høyt oppe i en steinur rett ovenfor stranda, før den svinger ned til byen. Her bør man ikke surre rundt i mørket, for rett under steinuren går det et høyt stup ned til stranda. Agia Roumeli har ingen veiforbindelse, og det kryr av turister på dagtid som har gått Samaria-ravinen, som ender her, før de fleste forsvinner med fergen på ettermiddagen. På hviledagen her ble det også litt sightseeing, for deretter å leie noen kajakker og padle en kort tur til en isolert liten steinstrand.

Etappe 3 Agia Roumeli-Loutro, 15,3 km / 464 høydemeter
En atskillig lettere etappe, som ender i den svært så idylliske lille byen Loutro, som også er veiløs. Spise- og badepause på Marmara beach, en liten strand (med restaurant selvsagt...) bestående av hvite marmorstein. Herfra er det ikke langt igjen til Loutro, men man må jo nesten innom dette idylliske lille stedet. "Hviledagen" i Loutro ble brukt på en 18 km lang dagstur opp på høydedragene ovenfor Loutro, og ned gjennom Aradena-ravinen tilbake til kysten.

Etappe 4 Loutro-Chora Sfakion, 6,9 km / 232 høydemeter
Den korteste og letteste etappen. Her hadde vi veldig god tid, så det ble rett og slett en dag på stranda på Sweetwater Beach - som har fått navnet sitt av at det renner masse grunnvann ut under stranda. Graver man hull i bakken, fylles det visstnok med ferskvann som kan drikkes. Selv om det ikke er veiforbindelse hit, er man på ingen måte alene her, da det stadig kommer turistbåter og lemper av små flokker med turister. Og om man foretrekker lettest mulig påkledning, altså ingenting, så er det "clothing optional" på den østligtse delen av stranda. Siste biten gikk videre til Chora Sfakion, hvor vi overnattet, og tok buss tilbake til Chania, og videre ut til flyplassen neste dag.

Å ta denne turen i september viste seg å være perfekt, da det ikke var for varmt, men mer som en god norsk sommer. De små stedene er turiststeder som ligger i dvale om vinteren, og det er fortsatt mange eurpeere på ferie her på denne tiden, men på vandreetappene mellom disse traff vi knapt et menneske.

PS. Distanser og høydemetre ble målt med GPS (med barometrisk høydesensor), og er nok beheftet med noe unøyaktigheter.